Da situasjonen var fastlåst i Bodnariu-familiens kamp mot Barnevernet i 2016, ledet Ben-Oni Ardelean fra Timisoara i Romania en delegasjon som reiste til Norge for å bistå familien. Han er medlem av det rumenske parlamentet og visepresident i partiet National Liberal Party of Romania. Ardelean er kjent for sitt engasjement internasjonalt for familieverdier, og også saker knyttet til EU og NATO.
— Når jeg fra tid til annen sjekker det du legger ut på Facebook, så legger jeg merke til at du virker mye mer fornøyd med den politiske situasjonen i nasjonen enn før. Åpenbart har partiet ditt presidenten og statsministeren. Er dette en riktig observasjon?
— Økonomien har vokst de siste årene, som betyr at regjeringen vår gjør en god jobb. I tillegg er det ting som skjer i riktig retning, svarer Ardelean i TV-programmet «Insight with pastor Torp».
Som en konsekvens av kommunismen, har det i mange øst-europeiske land vært høye nivåer av korrupsjon. Også i Romania. Men det har de klart å få bukt med.
— Under kommunismen var tyveri og korrupsjon noe som fant sted i hver eneste sektor av livet. På grunn av dette var overgangsperioden fra kommunismen i hvert land en tid hvor korrupsjon ble tatt i tu med i forskjellige former, forteller Ardealan og fortsetter:
— For omtrent 15 år siden var det en stor anti-korrupsjon kamp i Romania, som startet med nye prosedyrer som ble introdusert. Loven ble mer klarert, for ikke å være basert på vilkårlighet. Her og der finnes noen tilfeller av korrupsjon, som du finner overalt, også i Norge, men det er ikke noe folk forventer på hvert gatehjørne, slik de gjorde før.
Da Romania ble medlem av EU, var landet under tett observasjon av EU når det kommer til dette. Nå er anbefalingene fra EU at Romania er fri fra det.
— Vi holder oss selvfølgelig årvåkne, men det er ikke et fenomen som finnes overalt og i alle sektorer, som de pleide å være for 15-20 år siden, legger Ardelean til.
Ardelean mener det har vært veldig bra for Romania å bli medlem av EU.
— Så snart vi begynte intredenen i EU måtte Romania blande inn visse kriterier. Altså, IQ-en i EU-samfunnet. Vi måtte begynne å respektere mekanismene i EU og EUs normer og verdier på forskjellige områder. Sakte begynte folk å forstå at de ikke lenger kan lefle med loven, men at de måtte respektere den, forklarer Ardelean.
Den frie reisingen innenfor EU og muligheten folk som ikke hadde jobb fikk til å finne jobber i andre land, samt folk som brakte varer fra Romania for å selge i andre land, har vært viktig for Romania.
— Selvfølgelig er det noen ting jeg er ganske bekymret for i EU. Nemlig det å påtvinge ting som har å gjøre med verdier over ting som har med nasjonal identitet. For du foretrekker å ha en lokal blomst, ikke en universell plante som du kan plante hvor som helst. Den personlige identiteten til hver eneste person, og også identiteten til ethvert eneste land, bør forbli slik det er, og ikke utvjevnes innefor EU, tenker Ardelean.
— EU bruker noen ganger denne type utjevnings-prosedyre, som er en nymarxistisk prosedyre. Kommunistene ville at vi alle skulle ha de samme klærne, den samme lønnen den samme type mat. Disse typer utjevnings-mekanismer er ikke bra for oss, påpeker han.
Ardelean mener England og Storbritannia ikke burde forlatt EU.
— De burde ha blitt innefor og kjempet med systemet. Jeg snakket med ambassadøren fra Storbritannia, som er en venn av meg, og flere andre, og jeg fortalte dem at de heller burde forbli innenfor EU og kjempe mot og forsøke å endre byråkratiet. For nå overlater du Romania, som et lite land, til å måtte kjempe mot dem, og det er ikke bra å gjøre, sier Ardelean.
— Kanskje det at Storbritannia gikk ut kan være som et vekkerop til EU, om å arbeide mer med de tingene som bør forandres? Selvfølgelig tror jeg at på lang sikt så blir det veldig bra for Storbritannia, men kortsiktig så er det et tap for byggingen av EU, tenker Ardelean.
Balkan-landene strever fremdeles slik Romania gjorde før de ble EU-medlem.
— EU-sanksjonene som blir påtvunget de landene, blir bra for dem. De må bringe loven og mekanismene i landet til de standarder som kreves, slik Romania har gjort, fastslår Ardelean.
Ardelean er vara-styreleder for den parlamentariske gruppen for utenrikssaker, og han er medlem av NATOs parlamentariske forsamling. I november 2022 ble han valgt til visepresident for NATOs underkomité for fremtidig sikkerhet og forsvarsevne, en komité som spiller en viktig rolle forsvarsalliansens strategiske planlegging. En sak han er opptatt av er fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina.
— For omtrent førti år siden spilte Romania en veldig viktig rolle som nøkkelforhandler i denne forhandlingen. Vi hadde gode relasjoner med Israel, så vel som med palestinerne på den tiden Men vår rolle er ikke der lenger, sier Ardelean og fortsetter:
— Selvfølgelig er USAs rolle veldig viktig i den regionen, men det er noen andre nasjoner som også spiller en viktig rolle. Som Egypt, Marokko, Jordan og noen andre land i samme område.
På den andre siden er Iran, som i sin grunnlov åpner for å angripe andre land. Noe som er unikt innenfor det internasjonale lovsystemet.
— Det er et land som eksporterer og støtter terrorisme. Det er et land som på høyt nivå er involvert i internasjonale konflikter, i å drepe folk og forsørge ulovlige våpen og bomber. Jeg tror det er veldig viktig at de internasjonale arenaene er bevisst på dette, og begynner å drive lobbyvirksomhet for å stoppe det. Jeg tror det er viktig å fortsette å presse dem når det kommer til kjernekraft, for det å leke med bomber, er ikke noe som vi burde ha råd til akkurat nå, sier Ardelean.
— Vi må huske at konflikten i Syria brakte over fem millioner flyktninger til Sør-Tyrkia. Så snart Tyrkia slapp ut omkring en million til Europa, så destabiliserte det nesten Vest-Europa. Tenk hva som kan skje hvis Iran begynner en konflikt i regionen, spør han.
Ardelean mener vi må arbeide for fred i den regionen, gjennom forhandlinger. Alle nasjonene i den regionen er i så måte viktige.
— Vi må få bukt med en slik mentalitet, hvor man tenker at noen kan ta andres liv, når enn de vil. Det betyr ikke noe hvor de er. Det betyr ikke noe hvor mye penger de har. Det betyr ikke noe hvor mektige de er i internasjonal politikk. De bør respektere menneskets verdighet, fastslår Ardelean.
Romania spiller en viktig rolle i å koordinere NATO og de veldig til stede på NATOs operasjonelle arenaer rundt om i verden, hvor det er konflikter, og støtter fred overalt.
— Jeg vet at Tyrkia er NATO-medlem og jeg innser at dette er et følsomt område, men er det et miljø hvor du i NATOs parlamentariske gruppe kan diskutre på en rolig og konstruktiv måte hva som er Tyrkias rolle i Midtøsten?
— Etter kuppet i Tyrkia så var ikke ting veldig bra på NATO-nivå, angående posisjonen vi burde innta når det kommer til Tyrkia. Selv om de fremdeles er fullverdige medlemmer av NATO og deres parlamentariske delegasjon kommer til NATO-møter og til komitteene våre, så har det etter kuppet vært et fravær av tillit. Til og med på etterretningssiden så var det informasjon som på en eller annen måte var filtrert, svarer Ardelean.
Enhver lekkasje av sikkerhetsinformasjon, er en lekkasje av sikkerhetsinformasjon for hele NATO.
— Det var noen debatter hvor ting ble klarert, og det var til og med noen tøffe samtaler angående om de bør straffes for det, eller i det minste for en viss tid å bli satt på reservebenken. De bør forstå at slike ting ikke kan skje i et NATO-land, fastslår Ardelean.
Tyrkia var en av de første landene som søkte om medlemsskap i EU, men de har hittil ikke møtte kriteriene for medlemsskap.
— På et vis eller annet så holder de fast på en slags oriental type tenkning, og de vil ikke gi slipp på det. De ønsker å komme inni EU, men de respekterer ikke noen av normene der og da blir det komplisert, sier Ardelean.
Ardelean er også en talsmann for religiøst diplomati, nasjonalt og internasjonalt.
— Det meste av konfliktene i verden, til og med første og andre verdenskrig begynte fra disse religiøse konfliktene. Religiøst diplomati bør brukes mer og mer på den internasjonale arenaen, for det er så mange land som kan få oppleve fred, og så mange saker som kan løses hvis de religiøse lederne kommer sammen, tenker Ardelean.
— Vi kan komme sammen og finne felles verdier og måter å gjøre ting på som vi kan samles om.
Ardelean har vært sterkt engasjert i saken rundt Bodnariu-familien. Saken har ikke kunnet bli brakt til Den europeiske domstolen i Strasbourg fordi ikke alle midler har blitt utprøvd i Norge. Det har ikke blitt utprøvd at det er en kriminell anklage mot foreldrene, grunnet i at de har gitt mindre disiplinære klaps til barna.
— Juridisk tror jeg det er en måte å angripe det på, på en eller annen måte, men jeg tror hovedsaken er det moralske. Det moralske er noe vi ikke kan forstå. De norske myndigheter har i denne saken drevet overgrep i stor skala, sier Ardelean.
Barnevernets overgrep generelt er godt kjent internasjonalt, og internasjonalt mener også mange at Barnevernsloven i Norge bør forandres.
— Jeg tror den gode tingen på denne siden er at Bodnariu-familien har det veldig bra, ved Guds hjelp. Vi er mer bekymret for andre saker. Vi har akkurat mottatt en telefonoppringning fra Tyskland, og det er en alvorlig situasjon. I flere land er det ting som skjer etter det samme mønsteret og modell, og vi må forme en internasjonal koalisjon for å bekjempe slike overgrep. Jeg tror det er veldig viktig, sier den stødige rumenske politikeren Ben-Oni Ardelean og avslutter:
— Noen ganger er det vanskelig å kjempe fra Romania i Norge. Det har vi erfart. Kanskje det vil være tilfeller i Romania hvor du må komme å hjelpe oss, pastor Torp? Du gjør en fantastisk jobb i å samle høytstående personer i Norge som ønsker en forandring i Barnevernet.